Historien om Pannekake, Katten Min

Forord

Jeg har helt siden jeg var liten gttunge vært fascinert av både små og store kattedyr.

Med Historien om Pannekake, Katten Min, ønsker jeg først og fremst å formidle gleden over å ha katt.

Historien er en hyllest til Pannekake som jeg var veldig glad i. Den inneholder fakta om Pannekake, og episoder med Pannekake som jeg husker spesielt godt. Pannekake ble født rundt midten av Juni 1994, og han levde frem til 2 Oktober 2008. Historien ble skrevet ferdig før Pannekake ble syk og døde, derfor er historien ikke skrevet som fortid. Det var veldig trist da Pannekake døde, men jeg har har mange gode minner om Pannekake som jeg vil dele med alle som liker katter.

Pål Dugstad

Noen korte fakta om Pannekake:

Rase: Europeisk korthår.
Pelsfarge: Orange som en gylden pannekake, hvite poter og hvitt bryst.

Pelsmønster: tigret.

Vekt: cirka 5.8 som er middels stor.

Kastrert og vaksinert 1 år gammel. Siden kastrerte hannkatter ikke skal ha vanlig tørrmat for katter på grunn av det høye mineralinnholdet, får Pannekake kun spesial tørrfor som passer for kastrerte hannkatter. Pannekake får også en god del fisk som jeg fanger. Tørrmat bør helst kun brukes som et kosttilskudd siden katter fra naturens side ikke er tilpasset å spise tørrfor. Katter drikker noe mer vann når de får tørrfor, men ikke nok. Katter er tilpasset å få en del av væskebehovet sitt dekket av maten de spiser.

Favorittmat: Nyfanget markmus

Når jeg kjøper noe middagsmat til meg selv som jeg vet at Pannekake også liker, så kjøper jeg nok til oss begge.

Du lurer gjerne først på hva som fikk meg til å kalle katten min for Pannekake?

Det var min mor som spurte om jeg ville det. Hun hadde nemlig en katt da hun var liten som hun kalte for Pannekake, fordi hun syntes at katten hennes hadde farge som en gylden pannekake. Så slik sett var hennes katt Pannekake den første, og katten min, Pannekake den andre. Jeg har ikke sett noe bilde av Pannekake den første, men min mor har fortalt meg at han lignet mye på Pannekake den andre: gylden orange med tigret mønster og hvit på brystet. Min mor har også fortalt meg at Pannekake den første pleide å mjaue høyt for å fortelle henne at "her kommer jeg," når hun ropte på ham. Pannekake den andre gjør akkurat det samme.

Resten av historien min vil handle om katten min, Pannekake (den andre).

Første gang jeg så Pannekake.

Første gang jeg så Pannekake, var sommeren 1994 i slutten av Juli. Jeg oppdaget Pannekake ved en stabel med planker sammen med kattemor og tre søsken. Pannekake og hans tre søsken var absulutt ikke vant til mennesker. Derfor fór de under stabelen med planker og gjemte seg i det de så meg. Da tenkte jeg jeg kunne lokke dem frem med mat. Fra da av begynte jeg å legge ut ørret som jeg hadde fanget med fiskegarn til Pannekake og de tre andre kattungene. Jeg la ørreten et lite stykke utenfor plankestabelen mens jeg trakk meg unna 4-5 meter fra plankestabelen. Da gikk det som regel ikke lenge før en, to, tre eller fire små kattunger stakk hodet forsiktig frem for å ta en bit ørret, for så lynkjapt stikke under plankestablen igjen.

Etter hvert som kattungene ble mer vante med at jeg kom med mat, begynte jeg å legge maten
5-6 meter fra plankestabelen slik at jeg på litt avstand kunne se kattungene godt når de kom frem for å spise. Og gjett hvem som var sjefen ved matfaten av kattungene? Det var Pannekake.
Han skulle forsyne seg først. Pannekake var tydeligvis sjefen av kattungene og den modigste. Nest på rangstigen av kattungene var en av de to brødrene til Pannekake. Han hadde i likhet med Pannekake en orangefarget pels, men ikke som en gylden pannekake slik som Pannekake, men mer som fargen av en nyskrellet gulrot, og tigerstripet som Pannekake, men ikke hvit på brystet og potene som Pannekake. Nummer tre på rangstigen av kattungene var en hunnkatt som hadde en fargekombinasjon som kun hunnkatter har: Hvit med rødbrune og svarte flekker. Til slutt på rangstigen kom den andre av Pannekake`s brødre: Han var gråfarget med tigerstriper, og mye mer redd av seg enn de tre andre. Men Pannekake ble gradvis bare modigere og modigere, og til slutt spiste han av hånden, og jeg kunne forsiktig løfte ham opp. Da forstod jeg at jeg kunne temme Pannekake skikkelig. Og etter å ha matet kattungene i tre uker, skjønte jeg at kattemor hadde tenkt å flytte kattungene til et annet sted. Da var jeg ikke sen med å ta til meg Pannekake. Jeg laget til et kattedo med jord i stedet for kattesand, og holdt Pannekake inne i fem dager før han fikk være ute igjen.

Hva skjedde så første dagen Pannekake fikk slippe ut igjen? Han snuste godt rundt omkring for å bli bedre kjent med omgivelsene, og så traff han på kattemoren sin. Men da ville ikke kattemor vite noe av Pannekake, og prøvde bare å jage ham vekk. Pannekake hadde nok ikke lenger akkurat den samme lukten som fem dager tidligere, slik at kattemor ikke riktig kjente Pannekake igjen på lukten.

Pannekake traff på kattemoren sin ett år senere, men da var det Pannekake som jaget vekk henne som en inntrenger på hans område. Hannkatter som Pannekake har sitt eget område som de vil ha for seg selv.

Hele tiden skrubbsulten?

Den første måneden jeg hadde Pannekake, kunne det virke som han hele tiden var skrubbsulten inntil jeg oppdaget hvorfor: Han hadde spolorm. heldigvis finnes det gode pillekurer mot spolorm, så jeg fikk raskt kjøpt noen piller på apoteket som tok knekken på spolormen som er en parasitt.

En annen parasitt katter kan få, er bendelorm, og den kan du også få kjøpt en effektiv pillekur mot på apoteket. Katter får gjerne bendelorm av å spise mus som har bendelorm.

Avvenning fra Kattedo.

Frem til Pannekake var 6 måneder gammel, hadde jeg alltid kattedoen fylt med kattesand som jeg skiftet ut hver dag. Siden jeg ønsket at Pannekake skulle gå ut hver gang han måtte på do, ville jeg raskt få Pannekake til å forstå det. Derfor skiftet jeg ut kattesanden i kattedoen med muldjord en stund. Da jeg så fjernet kattedoen, tok Pannekake raskt poenget, og ville ut hver gang han måtte på do. Jeg slipper derfor Pannekake ut hver gang han viser at han vil ut ved å stille seg foran utgangsdøren. Hvis jeg ikke ser det, mjauer han for å si fra. For Pannekake er en riktig flink pusekatt. Nesten helt purr-fekt.

Pannekake vil selvsagt ikke bare ut når han må på do, og det hender også han ombestemmer seg i døren når han ser det regner godt. Da sier jeg gjerne "plaskis." Og når det er kuldegrader ute, og Pannekake foretrekker å være inne i varmen, sier jeg gjerne "kaldus."

Lukten av en inntrenger.

Kattens luktesans kan ikke måle seg med hundens, men den er mye bedre enn vår luktesans. Det fikk jeg en gang se etter at jeg hadde lagt meg til å sove mens Pannekake lå på sengen min nede ved føttene mine.

Plutselig reiste Pannekake seg opp. Jeg kunne se på nesen hans at han hadde fått ferten av noe.
Da samtidig pelsen hans reiste seg noe opp på ryggen, var jeg ikke i tvil om at han kjente lukten av en annen katt. En inntrenger. Derfor spratt jeg opp av sengen, og kledde på meg så fort jeg kunne slik at jeg kunne følge etter Pannekake som hadde hoppet ut av vinduet som ikke er høyt over bakken. da jeg kom meg ut, fikk jeg se Pannekake gå rolig og bestemt mot en busk cirka 30 meter fra vinduet. Kort etter så jeg plutselig den svarte nabokatten løpe ut fra busken det forteste den kunne med Pannekake etter seg. Mer så jeg ikk til hvor det ble av nabokatten og Pannekake, men jeg antar at nabokatten løp opp til huset der den hørte hjemme. Jeg gikk tilbake og la meg i sengen, og etter cirka en halv time kom Pannekake rolig tilbake som om ingenting hadde skjedd. Det var ingen tvil om hvilken vei vinden hadde blåst den kvelden, og Pannekake hadde stolt vist at han ville ha sitt nærområde for seg selv.

Musepip.

En gang fikk jeg se hvor godt katter kan høre høyfrekvente lyder som musepip. Jeg så Pannekake nesten få tak i en mus som smatt inn i mellom noen steiner i en steinmur. Pannekake gikk deretter og satte seg 5 meter i fra muren der musen hadde gjemt seg. Pannekake ble sittende der i et par minutter før han plutselig fór som et lyn bort til steinmuren igjen og fanget musen etter å ha ventet noen få sekunder på at musen skulle vise seg igjen. Pannekake hadde tydeligvis hørt at musen gi lyd fra seg; høyfrekvente lyder som vi mennesker ikke klarer å oppfatte.

Det var klart at jeg var litt stolt over Pannakake som viste hvor flink han er til å fange mus.

Katter kan høre høyfrekvente lyder svært godt: De kan høre dem en oktav bedre enn hunder og en komma seks oktaver bedre enn oss mennesker.

Katteprat.

Når Pannekake vasker seg sier jeg gjerne vaskepuse. Når han hopper ned fra en stol og jeg hører et lite dunk, sier jeg gjerne bonkus, det låter liksom mye bedre enn donkus. Når Pannekake legger seg foran ovnen eller hopper opp på varmtvannstanken sier jeg gjerne varmepuse, men når det er sommer og varmt og solen steker godt og Pannekake finner seg en plass med skygge, da er han skyggepus. Ellers sier jeg gjerne:

Musepuse, musi pusi, mose pose, kosi posi, fiskepuse, fiskepusi, Panneake like`, Pannekake like` fiskis, Pannekake sé, snille lille puse, blidepuse.

Når jeg slipper Pannekake inn i huset , hilser jeg gjerne Pannekake med et purrrr, og Pannekake svarer med omtrent den samme lyden. Og når det er så kaldt ute at Panneake nesten bare vil ut når han må på do, sier jeg gjerne Pannekake dosse, dosse? før jeg slipper ham ut.

Aller best respons får jeg sier fiskis på en bestemt måte. Da forstår Pannekake at det er mat å få. Og når Pannekake viser at han lukter noe godt, er han sniffe, sniffe, sniffesen.

Knipseleken.

Har du lyst å se hvor lynraske reflekser en katt har? Da skal du prøve Knipseleken. Til Knipseleken trenger du å være to personer, ha et glatt gulv og en eske med tørrmat. To personer setter seg i hver sin ende av gulvet med kattepus i midten. Prøv så knipse små biter
av tørrmat like forbi kattepus mellom dere, og du vil raskt se hvor lynraske reflekser kattepuser har. Katter har så raske bevegelser med labben at det er vanskelig for det menneskelige øye å se dem. Så prøv å knipse tørrmat like forbi kattepus, og du vil se kattepus konsentrere seg intenst for å stoppe små biter av tørrmat som farer over gulvet.

Men husk at hvis du har en kastrert hannkatt så skal han ikke ha vanlig tørrmat, men du kan kjøpe spesialtørrmat for kastrerte hannkatter i dyrebutikk eller hos dyrlege.

Du kan spørre hvorfor kastrerte hannkatter ikke skal ha vanlig tørrmat. Det er fordi vanlig tørrmat for katter har et for høyt av mineraler. Og for mye mineraler kan gjøre kastrerte hannkatter syke ved at det dannes en liten "mineralstein" som kan hindre kattepus å få tisse.
Bare spør dyrlegen!

Nå lurer du kanskje på om Pannekake liker å være med på Knipseleken? Og det gjør han absolutt. Han burde det også når det er smaksgaranti på tørrmaten. Knaskis, litte grann grann Knaskis sier jeg når jeg gir Pannekake tørrmat. Jeg kan tydelig høre den knasende lyden av tørrmaten som Pannekake knasker i seg. Når jeg gir Pannekake tørrmat, gir jeg ham ekstra med vann fordi tørrmaten er så tørr at han trenger å drikke mer.

Pannekake på sitt mest sjarmerende.

Pannekake er på sitt mest sjarmerende når han bare skal hoppe opp på fanget mitt. eller når han følger etter meg på fra et rom til et annet uten at jeg kaller på ham på ham for å gi ham mat. Eller når han kommer mjauende utenfra når jeg roper på ham. Alltid glad for å se meg. Gjensidig gjensynsglede.

Du lurer kanskje på hva jeg gjør når Pannekake har hoppet opp på fanget mitt om morgenen kort tid før jeg må reise meg opp for å gå ut? Jeg ønsker nemlig at Pannekake alltid skal føle seg velkommen til å hoppe opp på fanget mitt, og da passer det liksom ikke å sette Panneake fra meg nesten med en gang. Løsningen er heldigvis enkel: Jeg hvisker noen ord om mat i øret til Pannekake, og da hopper han som regel nesten alltid ned frivillig i forventning om en matbit. Og det får han. fiskis, litte grann fiskis sier jeg til Pannekake, og da vet han at han får noe godt. Nå trenger det ikke være litt fisk Pannekake får selv om jeg sier fiskis fordi jeg bruker ordet fiskis som en fellesbetegnelse på all mat. Det er liksom så enkelt, og Pannekake vet at fiskis betyr mat.
Og så låter det litt artig å si: Pannekake! Fiskis! Fiskis! Og da er Pannekake som regel ikke sen med å reagere. Nå skal det også sies at jeg bruker ordet knskis når Pannekake får spesialtørrfor for kastrerte hannkatter. Knaskis, litte grann knaskis!

En episode som jeg huskeer spesialt godt var en morgen da jeg lot som om jeg fortsatt sov mens Pannekake ville ha mat. Da jeg ikke viste tegn tegn til å stå opp, fant Pannekake på at han skulle vekke meg, men ikke ved å mjaue. Pannekake gikk i stedet bort til meg og strøk den ene poten sin veldig forsiktig på kinnet mitt. Det synes jeg var skikkelig sjarmerende, og Pannekake fikk fort mat.

Fullt familemedlem.

Pannekake er selvsagt fullt familiemedlem. Det betyr blant annet at ingen mat er for god for Pannekake. Det betyr at han får mat rett før jeg spiser. Pannekake skal ikke måtte se på meg spise og tenke hva med meg? Og hvis jeg skal reise på ferie og det ikke passer å ha med Pannekake, skal Pannekake selvfølgelig få være på kattepensjonat hvis jeg ikke har noen so kan passe riktig godt på ham. Ingenting er for godt for Pannkake, men han får ikke spise så mye som han orker, for da blir han overvektig, og det er ikke bra.

Det er stort ansvar å ha kjæledyr, men gleden jeg har med å ha Pannekake, gjør at alt jeg gjør for Pannekake, tenker jeg ikke på som plikter, men kun på hvordan Pannekake skal ha det riktig godt.

Pannekake er en skikkelig kosepus, og ingenting er mer avslappende enn å høre Pannekake male fornøyd på fanget mitt. Snille, lille kosepuse. Purrrrrrr. Blidepuse.